En hyllest til et ikon fra den syriske revolusjonen

Av Zeina Bali

Som Aljumhuriya skrev, å minnes fortellingen om Sarout betyr ikke å idolisere ham eller frita ham for kritikk. Snarere handler det om å ta innover seg motsetninger og kompleksitet, både hos Sarout og revolusjonen han var en del av. Å pakke ut våre nostalgiske minner og sette dem i et kritisk søkelys.

I det vi synger «Paradiset, vårt hjemland» må vi også ta vare på fortellingen om fortiden vår, for å beskytte fremtiden til det herjede landet vårt fra mer sorg og urett.

Les mer på VG

Skrift bak murer

«Uansett hvor du er i verden, vil denne litteraturen ansvarliggjøre deg. Premisset for din solidaritet vil få et dypere plan» sier Rana Issa, en av grunnleggerne av SPACE, til Klassekampen om fengselslitteratur som er årets tema for Saladindagene, 4-6 april.

Les mer på Klassekampen

Rystende rapport fra helvete

– Jeg leste boka da jeg gikk på universitetet i Damaskus i 2011, og ble helt rystet. Virkelig sjokkert. Før «Skallet» ante jeg ikke at sånne ting hadde foregått – og foregikk – i landet mitt. Den forferdelige, umenneskeliggjørende torturen, så systematisk og mot så mange, sier Zeina Bali, som er en av grunnleggerne av Syrian Peace Action Centre (SPACE), til Dagsavisen. Torsdag til lørdag arrangeres årets Saladindager ved Litteraturhuset i Oslo. Årets tema er «Fengselet», og en av programpostene er at Bali intervjuer Mustafa Khalife om «Skallet».

Les mer på Dagsavisen

En ildsjel for det nye Syria

– Jeg snakket om en «offentlig komfortsone». I Syria hadde vi aldri det. Vi var trygge i våre egne hjem. Men i 2011, da folk gikk ut i gatene og protesterte, var det første gang jeg så at det var mulig å kreve tilbake det offentlige rom. Vi kunne fylle en stor offentlig plass eller en park og uttrykke våre meninger.

 

Etterhvert kom Syrias sikkerhetsstyrker og skjøt. Men det var likevel første gang i Syrias moderne historie at du så vanlige folk ta over det offentlige rom. Og der lå ideen til SPACE, forteller Zeina Bali.

 

– Mange ble tvunget til å forlate landet. Vi er i Norge. Mange venner og familie er i Tyrkia, Tyskland og andre land. Men det betyr ikke at vi vil gi opp det rommet – «that SPACE» – som vi krevde tilbake i 2011.

 

Da Zeina Bali kom til Norge gikk hun på det ene seminaret etter det andre om krisen i Syria og hvordan konflikten burde løses – uten en eneste person fra Syria på scenen. Det ønsket SPACE å endre på.

 

– Vi ønsket å sette diskusjonen om Syria-krisen inn i en kontekst, dra linjer til det som skjedde i Syria og Midtøsten på 60-, 70- og 80-tallet. Og vi ønsket å løfte frem stemmene til syriske intellektuelle, syriske kulturpersonligheter, syriske opinionsledere i eksil.

Les mer på Bistandsaktuelt

Faktasjekk, Klassekampen!

For noen måneder siden utvekslet jeg et par e-poster med Bjørgulv Braanen. Jeg spurte ham om Klassekampen faktasjekker de bidragene de mottar til sin debattseksjon, spesifikt med tanke på Syria. Han skrev: «Jeg har valgt å ha veldig vide rammer for hva som kan komme på trykk, med et håp om at debatten vil avklare hva som er sant og usant.»

Jeg forstår Klassekampens valg om å ha vide rammer for hva som kommer på trykk, men når avisa velger å publisere ren løgn og propaganda om Syria, fratar den sine lesere muligheten til å danne seg et faktabasert bilde. Fakta er ikke meninger. Hvis jeg går rundt og sier at Anders Behring Breivik var medlem i Rødt, er dette en løgn, og ikke uttrykk for mine meninger.

Les på Klassekampen

Den glemte syriske revolusjonen

“I mange opprørskontrollerte områder forsøker sivile å organisere tjenester for innbyggerne. Frivillige driver undervisning og helsestell. Noen tar ansvar for å hente søppel. Ingeniører finner løsninger med fornybar energi når strømtilførselen kuttes. En redningstjeneste finner overlevende etter bombeangrep. Andre oppdaterer offentlige registre over eiendom, ekteskapsinngåelse og fødsler.”

“– Med SPACE ville vi skape et rom i den offentlige debatten. Vi vil gjerne at syrernes stemmer skal bli hørt.”

Les mer på VG.

Erna Solberg, i fremtiden vil de spørre deg om Aleppo. Hva svarer du?

Mangel på informasjon har aldri vært problemet for Syria. Det er alltid mangelen på handling.

Tid er penger, heter det i mange land, men inne i Aleppo sier de nå at tid er blod. Hvert minutt teller ikke bare for Aleppo, men for Syria som helhet.

Assad har lovet å ta hele Syria – snart vil Aleppo bli gjentatt i Idlib, Homs, Ghouta og Daraa.

Verden må reagere nå. Verden må reagere nå.

Les mer på Aftenposten.

The Question of Syria – Syria Are… | Media Roundup

In case you missed The Question of Syria – Syria are.., here is a snapshot of the event’s media coverage; the main articles and interviews with our guests (in Norwegian): – Ingen løsning med Assad – Mazen Darwish, Dagsavisen Den internasjonale debatten om Bashar al-Assads rolle i framtidens Syria har …

Vil vise et annet Syria

«Mange kan bidra.» Organisasjonen SPACE ble opprettet i mai 2015, med formål om å skape felles møteplasser mellom syrere og nordmenn og gi et alternativt og mer nyansert bilde av Syria. Zeina Bali, en av grunnleggerne av organisasjonen SPACE, er fornøyd med oppmøtet under konferansen. «Vi ønsker å skape et annet bilde av syrere enn det som ofte tegnes opp i media. Syria har etter hvert en ganske stor diaspora. Vi er redde for at det bildet som fremstilles av landet fører til at folk føler seg fremmedgjort med tanke på situasjonen der, og derfor føler at det er vanskelig å hjelpe,» sier hun. «Men det er mange ting vanlige folk kan gjøre for å bidra. Det er dessuten mange ting vanlige nordmenn kan gjøre for å bli kjent med folk fra Syria. Det håper vi SPACE kan være med på å bidra til,» sier Bali.

Les mer på Ny Tid.

Folkets president?

I sin leder 4. mai legger Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen til grunn at Assad-regimet er Syrias «legitime myndighet ifølge folkeretten». Som syrer gjør det vondt å lese denne lederen, særlig i en avis som definerer seg som «venstresidas dagsavis» med et «revolusjonært, sosialistisk grunnsyn». Braanens virkelighetsbeskrivelse stemmer ikke, og han ser fullstendig bort fra kampen syrere kjemper på bakken hver dag. En kamp som ser ut til å forvirre venstresida i Norge, og som synliggjør de ideologiske forskjellene og fallgruvene.

Jeg har levd hele mitt liv under Assad familiens diktatur. Jeg har mistet venner til tortur i Assads fengsel. Syria for meg er dets folk, ikke Russland eller USA, ikke venstreside eller høyreside. For meg er den eneste legitimitet en leder kan ha, den som er gitt av folket. Braanen ser dessverre ikke ut til å ha fått med seg at Assad mistet denne legitimiteten da det syriske opprøret begynte i mars 2011. Han mistet den igjen da han startet en storstilt krig mot sitt eget folk.

 

Les mer på Klassekampen