Covid-19 i Syria

Grunnen til at jeg skrevet artikkelen var at helsedirektør i Idlib, Monzer Al Khalid, deltok i en panelsamtale i regi av SPACE i Oslo den 3. april 2020, og i slutten av samtalen han ba oss syrere som bor på forskjellige steder i verden til å fortelle hva skjer i …

Norge må trappe opp innsatsen mot straffrihet i Syria

Av Gunnar Ekeløve-Slydal (fagsjef, Den norske Helsingforskomité) og Zeina Bali (daglig leder, Syria Peace Action Centre – SPACE)

Gjennomgående for ni år med konflikt er at ingen blir straffet for krigsforbrytelser. I praksis fører det til at hensynet til å spare sivile, barn, sykehus og infrastruktur blir neglisjert. Forbudte våpen blir brukt, eiendommer konfiskert eller ødelagt og sivile vilkårlig fengslet. Tortur, henrettelser og mishandling er utbredt. Alle parter setter humanitære prinsipper til side, men Assads styrker begår flest overgrep.

 

Over 380 000 er drept siden konflikten startet, inkludert 115 000 sivile. I tillegg kommer titusenvis som har dødd av torturen i Assad-fengslene eller som er savnet. Over 13 millioner syrere har flyktet fra sine hjem, til andre steder i eget land og til utlandet.

 

Et mareritt-scenario er at coronaviruset får fotfeste i flyktningleirer og blant allerede syke og utslitte personer på flukt. Ødeleggelsene av landets byer og infrastruktur er massive.

 

Situasjonen utgjør en stor utfordring for Norge. Hvordan sikre at humanitær bistand kommer sivilbefolkningen til gode og ikke bidrar til partenes brudd på menneskerettighetene? Hvordan hjelpe flyktningene? Hvordan bidra til fred?

 

Les på VG

Det som var et syrisk hjem

Bokanmeldelse av Alia Maleks The Home That Was Our Country: A Memoir of Syria.

Av Zeina Bali

Malek bretter ut den legendariske sameksistensen i det sammensatte syriske samfunnet, og beriker dermed vår forståelse av det. Hun frigjør syrerne fra kollektive klisjeer som ofte tys til i analyser av den pågående konflikten. I stedet gir hun oss skarpe analyser og nyanserte lesninger av syrernes kamp for uavhengighet. Ikke minst byr hun på innsikt på det menneskelige planet, blant komplekse individer som manøvrerer mellom frykt, prinsipper, interesser og pragmatisme. Disse aspektene definerer også det Syria vi ser i dag.

Les mer på Klassekampen

 

En hyllest til et ikon fra den syriske revolusjonen

Av Zeina Bali

Som Aljumhuriya skrev, å minnes fortellingen om Sarout betyr ikke å idolisere ham eller frita ham for kritikk. Snarere handler det om å ta innover seg motsetninger og kompleksitet, både hos Sarout og revolusjonen han var en del av. Å pakke ut våre nostalgiske minner og sette dem i et kritisk søkelys.

I det vi synger «Paradiset, vårt hjemland» må vi også ta vare på fortellingen om fortiden vår, for å beskytte fremtiden til det herjede landet vårt fra mer sorg og urett.

Les mer på VG

Skrift bak murer

«Uansett hvor du er i verden, vil denne litteraturen ansvarliggjøre deg. Premisset for din solidaritet vil få et dypere plan» sier Rana Issa, en av grunnleggerne av SPACE, til Klassekampen om fengselslitteratur som er årets tema for Saladindagene, 4-6 april.

Les mer på Klassekampen

Rystende rapport fra helvete

– Jeg leste boka da jeg gikk på universitetet i Damaskus i 2011, og ble helt rystet. Virkelig sjokkert. Før «Skallet» ante jeg ikke at sånne ting hadde foregått – og foregikk – i landet mitt. Den forferdelige, umenneskeliggjørende torturen, så systematisk og mot så mange, sier Zeina Bali, som er en av grunnleggerne av Syrian Peace Action Centre (SPACE), til Dagsavisen. Torsdag til lørdag arrangeres årets Saladindager ved Litteraturhuset i Oslo. Årets tema er «Fengselet», og en av programpostene er at Bali intervjuer Mustafa Khalife om «Skallet».

Les mer på Dagsavisen

En ildsjel for det nye Syria

– Jeg snakket om en «offentlig komfortsone». I Syria hadde vi aldri det. Vi var trygge i våre egne hjem. Men i 2011, da folk gikk ut i gatene og protesterte, var det første gang jeg så at det var mulig å kreve tilbake det offentlige rom. Vi kunne fylle en stor offentlig plass eller en park og uttrykke våre meninger.

 

Etterhvert kom Syrias sikkerhetsstyrker og skjøt. Men det var likevel første gang i Syrias moderne historie at du så vanlige folk ta over det offentlige rom. Og der lå ideen til SPACE, forteller Zeina Bali.

 

– Mange ble tvunget til å forlate landet. Vi er i Norge. Mange venner og familie er i Tyrkia, Tyskland og andre land. Men det betyr ikke at vi vil gi opp det rommet – «that SPACE» – som vi krevde tilbake i 2011.

 

Da Zeina Bali kom til Norge gikk hun på det ene seminaret etter det andre om krisen i Syria og hvordan konflikten burde løses – uten en eneste person fra Syria på scenen. Det ønsket SPACE å endre på.

 

– Vi ønsket å sette diskusjonen om Syria-krisen inn i en kontekst, dra linjer til det som skjedde i Syria og Midtøsten på 60-, 70- og 80-tallet. Og vi ønsket å løfte frem stemmene til syriske intellektuelle, syriske kulturpersonligheter, syriske opinionsledere i eksil.

Les mer på Bistandsaktuelt

Faktasjekk, Klassekampen!

For noen måneder siden utvekslet jeg et par e-poster med Bjørgulv Braanen. Jeg spurte ham om Klassekampen faktasjekker de bidragene de mottar til sin debattseksjon, spesifikt med tanke på Syria. Han skrev: «Jeg har valgt å ha veldig vide rammer for hva som kan komme på trykk, med et håp om at debatten vil avklare hva som er sant og usant.»

Jeg forstår Klassekampens valg om å ha vide rammer for hva som kommer på trykk, men når avisa velger å publisere ren løgn og propaganda om Syria, fratar den sine lesere muligheten til å danne seg et faktabasert bilde. Fakta er ikke meninger. Hvis jeg går rundt og sier at Anders Behring Breivik var medlem i Rødt, er dette en løgn, og ikke uttrykk for mine meninger.

Les på Klassekampen